I bane rundt Fornebu26 april 2000
av Knut A.G. Hauge
En automatbane kan vise seg å være det mest hensiktsmessige å bygge til
knut.hauge@computerworld.no
it-senteret på Fornebu, mener den amerikanske forskeren Larry Fabian. Ikke bare
fordi det skal bygges et høyteknologisenter, men fordi automatbaner er
hensiktsmessig.
-- En automatbane kan vise seg å være akkurat det Fornebu trenger for å bli det
møtestedet og arnestedet for nye ideer som er planen med hele
utbyggingsprosjektet, sier Larry Fabian.
Han leder avdelingen for automatbaner i USAs forening for sivilingeniører,
og er reisende forsker og rådgiver i automatbaner - små anlegg med ubemannede
tog. Til Norge var han invitert av selskapet Sportaxi, som arbeider for å fremme
automatbaneteknologien i Norge og bygge opp norsk kompetanse og industri rundt
teknologien.
-- Per i dag er det 97 automatbaneanlegg i drift eller under bygging i
verden, og disse frakter omkring tre millioner passasjerer hver eneste dag. Det
er fire hovedbruksområder for slike systemer, og det er på lufthavner, i
underholdningsparker, mellom knutepunkter og på sykehus og større
institusjonsområder, forteller Fabian.
Mange små
Hovedideen med automatbaner av den typen som Larry Fabian og Arno Mong Daastøl i
selskapet Sportaxi fremmer er at man opererer med mange små tog i stedet for ett
større.
-- Det første steget er å dele et stort tog opp i mange små som går på den
samme banen. På den måten kan vognene komme og gå hele tiden, og ventetid blir
et fremmedord. Trinn to er å dele opp stasjonene slik at hver stasjon har flere
spor og togene beveger seg fritt i hele banenettverket. Da kan tog som ikke skal
stoppe på stasjonen passere uhindret, og passasjerene kan dra rett til
bestemmelsesstedet uten noen stopp. Ved en slik løsning får vi mer en
skinnegående taxi enn et tog, sier Fabian.
Han er ikke redd for at kapasiteten skal bli for liten, selv med vogner med
fire sitteplasser. Vognene kan med tilgjengelig teknologi starte, stoppe og
pense helt uavhengig, og bevege seg med et tidsintervall helt ned til 1/60
sekund mellom hver vogn. Til sammenligning har selv de mest travle
t-banesystemene et intervall mellom togene på ett minutt.
-- Automatbaner og teknologien bak er fullt mulig å utvikle og bygge med
norsk teknologi. Det er bare et spørsmål om politisk vilje og visjon, mener
Daastøl.
Overdrevet skepsis
-- Det er en stor grad av skepsis til automatbaner, men det viser seg at flere
av byene og institusjonene som har bygget anlegg senere har bygget flere anlegg
eller måttet utvide det eksisterende, sier Fabian.
Også sikkerhetsmessig mener automatbane-forkjemperne at deres teknologi er
hensiktsmessig. Automatbaner starter og stopper ifølge Daastøl mer komfortabelt
enn vanlige trikker og t-baner, er mer energibesparende (en vogn trekker mindre
strøm enn en vanlig kokeplate), og er bedre sikret mot menneskelige feil enn
konvensjonelle banesystemer. Hærverk er heller ikke noe problem, ifølge Fabian.
-- Selv om hver vogn er ubemannet, overvåkes hele anlegget fra et sentralt
kontrollrom. Erfaringer fra anlegg andre steder i verden viser at personalet har
vel så god kontroll med hva som skjer ombord på togene på en automatbane enn de
har når det sitter en enslig fører i nesen av toget. På en automatbane har du i
tillegg muligheten til å hente ut den enkeltvognen hvor det eventuelt måtte
befinne seg bråkmakere og kjøre denne rett til en stasjon hvor politi eller
vaktmannskaper venter, sier Fabian.
Noe for Fornebu
Utbyggere og myndigheter har vurdert flere ulike løsninger for å knytte
utbyggingsområdet på Fornebu til Lysaker og kollektivnettet i Oslo. Blant
forslagene som har vært fremme er bygging av en automatbane, men denne ideen er
foreløpig lagt til side. Trist, mener Fabian.
-- Spørsmålet en må stille seg er hvordan et vellykket forretningsomtåde
fungerer. Det viser seg at den uformelle kontakten er svært viktig. De som møtes
tilfeldig på gata og kafeen hvor en kan møtes over en kopp kaffe. Det er der mye
av ideskapningen og informasjonsutvekslingen skjer, og for å få til en slik
interaksjon er det viktig å få de reisende vekk fra bilen og over til fots.
Lysaker fremstår for meg som et dårlig eksempel på slik planlegging. Der er det
veier og baner over alt, og de som jobber der er tvunget til å gå bestemte
omveier fra jernbanestasjonen og til kontorbyggene. Det Fornebu trenger er
steder hvor det er naturlig å bevege seg og folk kan møtes, sier Fabian.
Automatbaner
Små automatiserte elektriske kjøretøy, normalt på opphøyde spor fire-fem
meter over bakkenivå, men kan også bygges på bakkeplan, gjennom bygninger
eller i tunnel. Banene kan frakte både personer og lettgods, og
sammenlignes av mange som en "horisontal heis" eller et "rørpostsystem."
Mer informasjon: http://www.sportaxi.com
GÅ (OG) TA BANEN: Automatbaneforsker Larry Fabian (t.v.) og Arno Mong Daastøl i
selskapet Sportaxi mener en automatbane vil være det mest hensiktsmessige til
Fornebu.
Foto: Knut A.G. Hauge